Klassemiljø

Eg synest at for å ha eit betre klasse miljø er det viktig at alle skal trivast. Ein bør kunne gjære feil utan at andre ler av deg. Det bør vera arbeidsrod, slik at alle greier å jobbe. Klassen bør Ikkje verte delt i to like mykje som den gjær.  Det er viktig å vise omsyn til kvarandre. Det må ver lov til å vera seg sjølv utan at nokon dømmer.

Alle bør verta aksepterte fordi  alle er forskjelleg å det er viktig å hugse. Forstå at andre forstår, reagerer, og opplever ting  på andre måtar en deg sjølv. 

Ungdomskultur

Ungdomskultur har mykje å gjære med å vokse opp, å ha eigne meiningar, gjære eige val og vere sjølvstendige.

Ungdomskultur er kultur som blei laga av og for ungdom og unge menneske. Ungdomskultur starta då rock blei ei populær musikkform, dette hende på 1950 talet på likt med at folk flest fekk betre økonomi. Ungdom fekk og betre økonomi etter kvart, og dette førte til at ungdomar vart meir uavhengige. Foreldregenerasjonen likte ikkje rockemusikken, men det var nokon som gjorde var nemlig ungdommen. Det var mange ung som begynte å gå med skinnjakke og olabukse, det gjorde at ungdom skilde seg ut frå foreldregenerasjonen.

Etter kvert som kulturen har utvikla seg har det kome filmar, musikk og moter som er laga for ungdomskulturen. I dag ser me ungdomskultur som eit skilnad frå barndom til voksenverda.

Kjelder:  http://rle-nett-nynorsk.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1316342&sec_tid=1249154                                                                   

OD-dagen

På OD-dagen har eg tenkt til å hjelpe farmor og farfar med det dei treng hjelp til.

Eg synest at det er bra at me sender pengane inn til Amnesty, fordi då får me muligheita til å hjelpa andre menneska i andre land. Dei fem måla til Amnesty er; augonblikkleg løyslatelse av alle samvittigheitsfangar, raske og rettferdige rettssaker for alle politiske fangar, motarbeida tortur, avskaffa dødsstraff og motarbeidande av ’’Forsvinningar’’ og av politiske drap. Det er veldig bra at me skal bruke ein dag til å hjelpe med dette.

Kjelder:

http://bankgata.bodo.kommune.no/internasjonal-uke/arets-od-prosjekt-article49865-3694.html 

 Amnesty International, Libretto forlag, Marsha Bronson

Menneskerettane

Menneskerettane er dei rettane som gjelder for absolutt alle menneska. I 1948 vedtok FN verdserklæringa for menneskerettigheitar. Det er vanleg å dele menneskerettane i to, dei vert kalla «politiske og sivile rettigheter» og «økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter». Desse rettane tel uansett kjønn, rase, religion, alder og nasjonalitet.

Det er naudsynt å ha desse rettane for at alle skal det bra. Det er spesielt viktig for svake grupper som for eksempel barn og dei som ikkje bur i eit land med like gode forhold som her i Noreg.

Eg trur at nokre av rettane er viktigare enn andre.